Nerozumím [ne-ro-zu-meem], "jeg forstår ikke"

Etappen Berlin-Praha gikk mye fortere enn vi hadde regnet med; kun 3 sykkeldager. De to første er det ikke stort å si om, alt gikk veldig greit. Det eneste nevneverdige, er at vi på lørdag syklet hele 120 km! Vi var ikke helt klar over at den campingplassen vi hadde sett oss ut var så langt unna, men vi var så motivert for å komme fram at vi bare ga på. De første 100 km var som alt annet vi har sett de siste ukene; flatt landskap med maisåkre. Så rundet vi en sving, og plutselig var vi langs Elbe, og landskapet endret seg drastisk. Der var det en vakker dal med den store elva, åssidene var dekt av vinranker, og i horisonten et slott. Det føltes nesten som å ha kommet til middelhavet, og en utrolig god belønning for å ha syklet så langt.

Vi har sykla SÅ langt!

Magnus, Luther, Vår Frues kirke og Dresden

Et slott fra 1500-tallet midt oppi fjellet på vei til Tsjekkia

Den neste dagen, søndag, har vi allerede skrevet om i forrige innlegg. Mandag og tirsdag har vi hatt hviledager her i Praha, noe vi trengte etter tre så effektive dager, og særlig den dagen med fjellet. Vi bor på et ungdomsherberge ganske midt i sentrum, og har brukt ganske mye tid til bare å slappe av og lese bøker. Og så har vi selvfølgelig vært og sett på byen, som er helt utrolig vakker. Den er vel å merke overhodet ikke egnet for syklister, så etter et mislykket forsøk på å sykle rundt i byen i går, kjøpte vi dagspass til trikken i dag. Denne byen er som et museum i seg selv, nesten alle bygningene er vakkert utsmykket, det er svært lite symmetri og alle gatene går på kryss og tvers og mange er egentlig bare små smug som er bygd inn i husrekkene. Veldig fascinerende. Så her har vi ikke gått på museum, men valgt å ta for oss de severdighetene som finnes i bybildet, blant annet den 523 år gamle astronomiske klokka på gamlebyens torg, og Charles’ bridge.

Den astronomiske klokka fra 1490

Praha - ikke helt en sykkelby...

Og i anledning vår 1 måneds-bryllupsdag i dag, har vi kost oss med Prahas beste frokost på Bakeshop i det jødiske kvarteret, og i kveld skal bruke noen av de pengene vi har fått i gave på å spise en bedre middag på byens mest berømte restaurant. Livet er godt!

Onsdag sykler vi sørover fra Praha, og skal prøve å orientere oss med skiltene som har helt sprø og uforståelige navn på seg og ved å spørre folk som stort sett ikke snakker engelsk om hjelp. Forhåpentlig vis sykler vi da noen dager langs ei elv som heter Vltava, mot en by vi ikke helt klarer å uttale (eller skrive riktig med et norsk tastatur) – Ceské  Budejovice, og videre over nye fjell til Linz i Østerrike.

Na zdravi! Na shledanou. [nuh zdruh-vee ! Nuh skhle-duh-noh] (Skål! Ha det bra.)

Så får vi bare håpe at neste blogginnlegg ikke heter "Zabloudila jsem" – "jeg har gått meg bort".