Brudeferd til Teheran: Budapest

Etter Wien var vi kjempeinnstilt på en god etappe med sykling og campingliv før vi kom til Budapest. Vi kruste gjennom Bratislava på vei inn i Ungarn, og kom oss til et veldig lite sted som het Rajka. Der hadde de faktisk en campingplass, en av de få vi har møtt på i det siste (mer om dét siden). Dagen etter lå an til å bli en herlig dag på sykkelen. Litt dårlig vær og veldig sterk vind, men det var bare konge, siden vinden blåste den veien vi ville sykle. Tror forresten at vi aldri har brydd oss mer om vinden enn denne høsten! Men etter en snau time var lykkerusen slutt, og Magnus' dekk kaputt. Vi fant fram lappesakene og lappet i vei, og det tok ikke lange tiden før fingrene føltes som istapper i den kalde vinden. Så skulle slangen settes inn i dekket igjen, og dekket på hjulet, men da sa det "pffff!" og lufa hadde fått et nytt hull å sive ut av. Irriterende, men vi tok på litt mer klær, begynte forfra og var ekstra forsiktige da vi skulle sette alt sammen igjen. Det gikk heldigvis fint, men da hjulet skulle festes på sykkelen smalt det jammen igjen, og jammen smalt ikke vi litt også (spesielt Magnus). Vi tok på resten av klærne vi hadde for hånden, og begynte for tredje gang, denne gangen var all fintfølelsen i fingrene borte, sandpapiret utslitt, og lappen umulig å feste tett. Vi gjorde vårt aller beste, men ikke før all bagasjen var på igjen og vi skulle sykle videre, var hjulet flatt igjen. Da tok vi beina fatt og trillet syklene til neste landsby, hvor vi tok en varm lunsj og satt oss på bussen til Györ, for det var ingen sykkelbutikk i nærheten (vi hadde selvsagt glemt å kjøpe ekstra slange og mer lappeutstyr i Wien). Motivasjonen var omtrent like stor som mengden luft i det dekket, så vi satte oss like gjerne på toget til Budapest fra Györ, og den lengre sykkelperioden var plutselig blitt veldig kort.

(Første omgang. Etter det ble han så sint at jeg ikke turte ta fram kameraet igjen)

Vel fremme i Budapest, ble vi tatt godt imot av Zsofia, som åpnet hjemmet sitt for oss de dagene vi var i byen. Zsofia var volontør på Hald det året Magnus gikk der, og det var usedvanlig godt å møte kjentfolk, som samtidig var lommekjent i byen. Hun ga oss tips om gode restauranter og fine steder, tok oss med ut og spise når hun hadde tid selv, og var en overmåte god vertinne. Etter å ha skaffet lappesaker og nye slanger, dro vi for å prøve ut byens varme kilder, og det var så digg at vi like gjerne ble der hele dagen.

Frokost med Zsofia før hun skulle på jobb.

Ikke alle synes det er like lett å ha øynene åpne under vann.

Kona var ikke til stor hjelp på laget, så Magnus ble grusa av disse tyske tenåringene.

Om kvelden tok Zsofia oss med på norskklubb, noe som var en utrolig morsom og hyggelig opplevelse. De er en gjeng ungarere som på ulike måter har tilknytning til Norge, og som møtes en gang i uka for å snakke norsk sammen. Der fikk vi lære litt av hvert om Ungarn, norsk politikk (!), om mengden bensin i lagrene på norske bensinstasjoner, og Magnus fikk smake den ungarske spesialiteten Unicum, en drikk som visstnok alle ungarske menn er enige i at er kjempegod, og som man sier "Æsj" til hvis man er dame (den består av 40 ulike urter og 40% alkohol). Utrolig hyggelige folk, dette var absolutt et av høydepunktene i Budapest :)

Norskklubben.

Neste dag prøvde vi å få sett så mye som mulig av byen, og startet med å ta en slags Fløibane opp til slottet som pryder byen. Inne i vogna hørte vi noen ord på norsk, og før vi rakk å hviske til hverandre at de var nordmenn, sa den ene "Hei, Pernille", og så var det Beate som Pernille delte rom med på Hald, og kjæresten hennes som var på langhelg i Budapest. Verden er så liten noen ganger (hvertfall når man ikke sykler mellom steder som er langt unna hverandre). Etter å ha trasket gatelangs noen timer og blant annet lært litt om Ungarns spennende historie på Nasjonalmuseet, traff vi Zsofia og ei venninne (som forresten også snakker norsk) og gikk og spiste tapas. Etterpå tok de oss med på et kjempefascinerende utested som kalles "kert" ("hage" på ungarsk), hvor konseptet er at man lager et utested i eller mellom noen (nesten) falleferdige bygninger. Vanskelig å beskrive det, men for de av leserne som har vært på BarBarista i Bergen, kan de gange dekoren med ti og legge til litt syre.