Noen ganger er det kjipt - et utdrag fra vår reisedagbok

I tillegg til blogg, skriver vi reisedagbok, mest for vår egen del. Men noe er gøy å dele, så her har dere et lite utdrag:

Schwerin-Pritzwalk, 24.08.13.

Mens slekta har vært i bryllup til Miriam og Nicolai, har vi hatt en usedvanlig slitsom etappe. Vi slapp å følge skilt, for hvis det sto mellom oppoverbakke og motvind eller nedover og medvind, var svaret alltid førstnevnte. 

Ved lunsj nummer to kom en mann bort til oss og lurte på hvor vi var på vei. Da han hørte at vi skulle til Pritzwalk, prøvde han sterkt å fraråde oss det, og advarte blant annet med at turister aldri setter sin for der. Da vi kom fram, forsto vi fort hva han mente. Tristere sted skal man lete lenge etter - ingen campingplass i mils omkrets (!), ingen (åpne) butikker, svært få mennesker til tross for vakker byplanlegging og stor, flott gågate. De få menneskene vi traff, oppførte seg som om de aldri hadde møtt fremmede før.

Vi utsatte campingproblemet med å koke middag på stormkjøkkenet midt i gågata. Mens middagen gjorde seg klar, observerte vi de unge innfødtes ukentlige rituale med en tur for å ta ut penger i banken før lørdagskveldens eskapader. 

Da vi hadde spist, tok Pernille oppvasken i gågatens fontene, før vi syklet så fort vi kunne ut av byen, før mørket senket seg over dette spøkelsesaktige stedet. Vi lette febrilsk etter et sted å sette opp teltet, og vår redning kom i form av en liten gresstust bak en container ved en bensinsatsjon like utenfor byen. Vi satte opp teltet i hui og hast, i håp om at ingen skulle rekke å stoppe oss. Magnus tok en sikkerhetssjekk ved å gå rundt teltet og lyse på refleksene for å sjekke at ingen uvedkomne skulle oppdage oss. Nå har vi lagt oss, i håp om at vi får være i fred natten gjennom, og i visshet om at vi aldri returnerer til Pritzwalk.